LIVET I JØSSINGFJORD

Hellerenhusene - motivet som får veifarende til å stoppe

De eldste sporene etter bosetning under Helleren er fra eldre steinalder. I dag er det de to små husene som framfor alt fanger oppmerksomheten. Fjellformasjonen Helleren i Jøssingfjord er 100 meter lang, 10 meter dyp og opptil 30 meter høy. Helleren er så dyp at det ikke har vært nødvendig å tekke takene. Husene slik de står i dag er fra tidlig 1800-tallet, men deler av bygningene kan være eldre. Husene kan se beskjedne ut, men sett i forhold til sin samtid er de ikke spesielt små. Tidligere stod det flere hus under Helleren, blant annet små driftsbygninger. Ved folketellingen i 1865 bodde det sju voksne og sju barn her. Husholdningen hadde fem kyr, en gris og tolv sauer, de dyrket havre, bygg og poteter - og var for det meste selvforsynt. Helleren var husmannsplass under garden Haneberg som ligger like ved senteret Hauge i Dalane. Den eldste husmannskontrakten er fra midten av 1700-tallet, men det kan ha vært husmenn tidligere enn dette. Vilkårene i kontrakten har vært rimelige, og livet som strandsitter har vært forholdsvis godt. Beboerne drev ekstensiv utnyttelse av jorda, der utmarksområdene på heia over Helleren ble utnyttet til beite og utslått. Høyet måtte slås og tørkes og rulles utfor fjellet ned til bosetningen. Fjorden ga mat. Fiske og sjøfart ga kontanter.

Dråben

I fjellsiden bak det røde huset finner vi ‘DRÅBEN’. Her siver det vann ut av berget. Folk i Helleren samlet opp vannet, noe som sparte kvinnene for mye tungt arbeid. I dag står bøtter her og samler drikkevann til tørste besøkende.

Strøm til boligene i Jøssingfjord i år 1900

Ved Dydland, øst for Jøssingfjord, ble det i 1870-årene oppdaget forekomster av lys leire, kaolin. Den norske Chamottefabrik ble stiftet i 1898 for å utnytte forekomstene. En fabrikk for bearbeiding av leiren til takstein og rør ble bygd på Holmen i Jøssingfjord. Fram til Dydland ble det anlagt vei og taubane. Over 200 mann skal ha vært i sving i anleggstiden, og Jøssingfjord ble et moderne industrisamfunn. Her fantes goder andre småsteder ikke hadde. Telefonlinje ble strukket fra Flekkefjord. Det ble også jevnlig rutebåtforbindelse til Flekkefjord. Elektrisitetsverket leverte fra 1900 strøm til lys i bolighusene, som de første i Rogaland.

Adkomst til Jøssingfjord og Helleren

Jøssingfjord var vanskelig tilgjengelig over land, og sjøveien var den viktigste ferdselsåren. Tunnelen og veien ned til Helleren stod ferdig i 1921. Før den tid måtte man ta seg ned fra fjellet på smale stier. En sti gikk like ved Helleren og kom opp ved utsiktspunktet ved rasteplassen. Veien fra Holmen til Helleren sto ferdig i 1917. Tidligere måtte man bruke båt eller stien som gikk langs fjorden et stykke oppe i fjellsiden.

En trang fjord med vid betydning

I Jøssingfjord har flere industrieventyr sett dagens lys og skapt liv og virksomhet, optimisme og pessimisme. Skip og folk fra mange land kom og gikk. Krigsskip og ubåter ble bombet og beskutt. Midt oppi alt dette drev jøssingfjordbuen sitt fiske og sine jordlapper oppunder fjellet. Noen begynte å arbeide i industrien, men når nedgangstidene kom, hadde han båten og sjøen å falle tilbake på. Husene under Helleren ble fraflyttet på 1920-tallet etter at den moderne industri hadde inntatt Jøssingfjord. I 2008 var det 22 fastboende i Jøssingfjord.

Mysil Bergsprekken

Ifølge den kjente norske forfatteren og tegneren Kjell Aukrust, ble fritenkeren Mysil Bergsprekken født under et steinsprang i Jøssingfjord i 1918. Mysil fikk tarmslyng og ble synsk da en norittstein rammet ham i skallen. Kjell Aukrust avduket for øvrig en minneplate på stien inn til Hellerenhusene i 1993.